Norsk matkultur

Det de fleste tenker på når de tenker på norsk matkultur er nok kjøttkaker med brunsaus, brunost og fårikål. Men hvis man hadde spurt hva folk spiste til middag hadde nok mange av svarene blitt pizza og pasta.

Norske hjem går det nok gjerne i en blanding av tradisjonsrik norsk mat og utenlandske retter. Slik er det også hjemme hos meg. Den ene dagen kan det være fiskekaker til middag og den neste pasta.

Blant mine venner kan det like gjerne være frossenpizza som noe mer avansert. Vi kan gjerne samles for å lage mat som er mer avansert, enn en frossenpizza. Men av og til er det jo fint å bare kunne slenge en pizza i ovnen, som blir ferdig på et par minutter.

Det er veldig spennende å smake på nye matretter. Andre land har annerledes matvaner og matkultur. Dette kan man merke veldig godt når man er ute og reiser. I mange land spiser de for eksempel ikke grovbrød til frokost. Istedenfor spiser de gjerne loff. Dette merket jeg godt når jeg var på festival i Praha. Det vi da fikk til frokost var loff som var veldig salta, en halvgrov brødskive, en yoghurt og noen små oster og syltetøy. Kan ikke si at dette var noe man ble veldig mett av når man er litt kresen.

Som Lotte undrer seg over: hva er egentlig norsk matkultur? Er det vår tradisjonsrike mat som, grøt, ribbe og brunost, eller er det en blanding av våre norskematretter og de vi har fått fra andre land, slik som matrettene pizza og hamburgere.

Bilder: http://search.creativecommons.org/#
http://search.creativecommons.org/#

I timen på fredag startet vi på et nytt tema som er verbal kommunikasjon. I starten av timen hadde vi et rollespill. 8 stykker i klassen fikk en rolle hver. Noen skulle være spydige, andre skulle være uinteressert og ikke følge med i timen og noen skulle si akkurat det samme som noen andre hadde sagt. Dette viste hvor lett det er både å lage støy i kommunikasjonen og å påvirke andre ved hvordan man snakker. Noe annet vi snakket som også handler om dette er hvordan man utrykker seg. For noen kan det for eksempel være greit å si ”få en is”, men andre kan føle at dette kan være frekt å si. Hvordan du uttrykker deg verbalt til andre påvirker også hvordan de utrykker seg mot deg.

Den verbale kommunikasjonen mellom to med ulikt morsmål kan skape missforståelser. For eksempel hvis en svenske sier til en nordmann ” du er rar” tar nok nordmannen dette som en fornærmelse. Fordi det svenske ordet rar er på norsk snill.

Vi pratet også om at når man er små kan man lage mange lyder, og at barn lærer språket på en uformell måte der de spør og plukker opp ord. Den andre måten å lære et nytt språk på er den formelle måten. Da lærer man det ved å få undervisning. Jeg tenker at når man lærer på en uformell måte har man ikke samme presset som noen kanskje føler at de har når de for eksempel har det som fag på skolen.