Ikke-verbal kommunikasjon med Mr Bean

Jeg skal se på et klippe av Mr Bean og se på kroppsspråk og mimikk. Her er klippet jeg har sett på. I starten når han kommer inn synger de andre i kirka, han har ikke med seg sangbok og Mr Bean mimer til sidemannen at han vil se med han. Når han er klar til å synge er sangen alt ferdig, de andre setter seg og dette merker også han at han skal gjøre. Han bruker ansiktet for å uttrykke at han er trøtt og kjeder seg. Han ser opp i taket og rundt i rommet og lager grimaser. Dette får han får han sanksjoner for, han får stygge blikk fra sidemannen.

Han må etter hvert nyse og han lager da gester med hendene. Plutselig må han nyse og dette både høres og ses ved at han lener seg framover. Han prøver å finne et lommetørkle, men dette finner han ikke, han velger da å bruke lommene på dressen. Dette ser mannen som sitter ved siden av og viser avsky.

Etter dette starter han å sovne. Han faller litt fram og etter hvert faller han mot sidemannen, han lener seg mer og mer bort, dette viser at han ikke liker nærkontakt og ikke vil at Mr Bean skal lene seg på han. Han kommer mer og mer i kontakt med han. Mr Bean setter seg opp igjen, men så setter han seg ned på gulvet og lener seg frem. Plutselig reiser han seg fort opp og tar på den andre mannen. Begge to ser litt skremt og overrasket ut. Han er så trøtt så for at han ikke skal sovne igjen holder han øynene åpne med hendene.

Mr Bean er trøtt og klarer ikke å følge med når han sitter i kirka. Dette skaper mye bråk og gjør de andre i kirka ukonsentrerte.

Ikke-verbal kommunikasjon

I dag har vi startet på et nytt tema, som er ikke-verbal kommunikasjon. Det handler da om kommunikasjon med kroppen, og dette er en måte å uttrykker seg på kroppsspråket.

Vi har gått inn på de 5 tegnene for gester. Den første er emblemer som handler om hvordan folk i samme kultur er enige om at en gest har samme betydning. For eksempel i Norge når man nikker betyr det ja. I et annet land ville denne gesten har en annen betydning. En annen gest er illustrator, da illustreres det man sier. Man kan for eksempel peke i rettningen hvis man forklarer veien. En annen er regulator, dette er tegn som handler om samhandling mellom de som kommuniserer. Man kan da for eksempel nikke for å gi respons til den andre. Vi har også følelsessymptomer, da viser man for eksepmel glede gjennom å smile eller sorg gjennom gråt. Den siste er å berøre. Man berører kanskje den andre, seg selv eller fikle med noe som kan symbolisere at man er usikker.

Norsk matkultur

Det de fleste tenker på når de tenker på norsk matkultur er nok kjøttkaker med brunsaus, brunost og fårikål. Men hvis man hadde spurt hva folk spiste til middag hadde nok mange av svarene blitt pizza og pasta.

Norske hjem går det nok gjerne i en blanding av tradisjonsrik norsk mat og utenlandske retter. Slik er det også hjemme hos meg. Den ene dagen kan det være fiskekaker til middag og den neste pasta.

Blant mine venner kan det like gjerne være frossenpizza som noe mer avansert. Vi kan gjerne samles for å lage mat som er mer avansert, enn en frossenpizza. Men av og til er det jo fint å bare kunne slenge en pizza i ovnen, som blir ferdig på et par minutter.

Det er veldig spennende å smake på nye matretter. Andre land har annerledes matvaner og matkultur. Dette kan man merke veldig godt når man er ute og reiser. I mange land spiser de for eksempel ikke grovbrød til frokost. Istedenfor spiser de gjerne loff. Dette merket jeg godt når jeg var på festival i Praha. Det vi da fikk til frokost var loff som var veldig salta, en halvgrov brødskive, en yoghurt og noen små oster og syltetøy. Kan ikke si at dette var noe man ble veldig mett av når man er litt kresen.

Som Lotte undrer seg over: hva er egentlig norsk matkultur? Er det vår tradisjonsrike mat som, grøt, ribbe og brunost, eller er det en blanding av våre norskematretter og de vi har fått fra andre land, slik som matrettene pizza og hamburgere.

Bilder: http://search.creativecommons.org/#
http://search.creativecommons.org/#

I timen på fredag startet vi på et nytt tema som er verbal kommunikasjon. I starten av timen hadde vi et rollespill. 8 stykker i klassen fikk en rolle hver. Noen skulle være spydige, andre skulle være uinteressert og ikke følge med i timen og noen skulle si akkurat det samme som noen andre hadde sagt. Dette viste hvor lett det er både å lage støy i kommunikasjonen og å påvirke andre ved hvordan man snakker. Noe annet vi snakket som også handler om dette er hvordan man utrykker seg. For noen kan det for eksempel være greit å si ”få en is”, men andre kan føle at dette kan være frekt å si. Hvordan du uttrykker deg verbalt til andre påvirker også hvordan de utrykker seg mot deg.

Den verbale kommunikasjonen mellom to med ulikt morsmål kan skape missforståelser. For eksempel hvis en svenske sier til en nordmann ” du er rar” tar nok nordmannen dette som en fornærmelse. Fordi det svenske ordet rar er på norsk snill.

Vi pratet også om at når man er små kan man lage mange lyder, og at barn lærer språket på en uformell måte der de spør og plukker opp ord. Den andre måten å lære et nytt språk på er den formelle måten. Da lærer man det ved å få undervisning. Jeg tenker at når man lærer på en uformell måte har man ikke samme presset som noen kanskje føler at de har når de for eksempel har det som fag på skolen.

Et bein i to kulturer

Det kan være vanskelig å ha et bein i to kulturer. Dette er noe mange ungdommer som er innvandrere opplever. Filmen "East is East" er et godt eksempel på hvordan det er å leve i to kulturer. Den handler om en engelsk-pakistansk familie som bor i England. Faren, George, er pakistansk og moren, Ella, er engelsk. George prøver å oppdra barna i den pakistanske kulturen og til å bli muslimer. Han tar de med i moskeen, omskjærer minstesønnen og prøver å gifte bort sønnene sine. Faren har det vi kaller ren identitet. Det betyr at han velger å ha en kultur, som er den pakistanske.

Barna i familien vokser i England og har blitt veldig påvirket av engelsk kultur. De vil ha en ren engelsk identitet, men de lever nå med en tvungen bindestreksidentitet der for de spiser svinekjøtt, går i olabukse og går i moskeen. Bindestreksidentitet er at man har to kulturer som man prøver å bygge bro mellom. Man får da et multi – etnisk samfunn, som man for eksempel har i USA. Vi har også noe som heter kreolskidentitet, den har ikke rene og atskilte kulturer. Der de rene identitetene setter grenser omkring en kultur og bindestreksidentiteten omfatter to kulturer har den kreolske en blanding som har nådd et punkt hvor det ikke lenger er mulig å ha bindestreker og grenser. De kan for eksempel være muslimer, men kan også spise svinekjøtt. I filmen spiser barna til George svin, går i olabukser og går i moskeen, men de lever fortsatt i en bindestreksidentitet fordi de ikke har oppnådd en blanding som de ønsker å leve med. Barna som fortsatt bor hjemme vil ha en ren identitet som broren Nazir som stikker fra sitt eget bryllup som faren har arrangert. Men de vil ikke svikte faren og må da leve med en bindestrekidentitet.

De er mange ungdommer som lever med krysspress. Krysspress er når man må velge mellom to ulike roller. Barna i ”East is East” må velge om de skal ha den rollen faren ønsker, og leve mellom to kulturer eller å svikte faren og leve det livet de selv ønsker. Så enten å ha en bindestreksidentitet eller ren identitet. Gutte-jenta Meenah går i sari og går i moskeen, men trives best og ønsker å gå i olabukse og spille fotball.

Naboen til familien er sterk motstander mot innvandrere. Han er bestefaren til en av vennene til minstegutten og til kjæresten til en av de andre sønnene. Han er det man kaller etnosentrisk. Han bruker sin egen kultur i målestokk med andres. Den andre kulturen kan da bli sett på som annerledes og mindreverdig. Han vil ikke at barnebarna skal være venn og sammen med de pakistanske guttene, og dette er et tegn på at han er imot kulturen og den pakistanske familien. Faren i den pakistanske familien, George, vil heller ikke at de skal være sammen. Det motsatte av etnosentrisk er kulturrelativistisk, du er da åpen for andre kulturer og bruker ikke din egen kultur i målestokk i møte med andre. Ungdommen er i filmen er kulturrelativistiske. De er åpen for andre kulturer og personer fra andre kulturer.

En annen ting som kan være vanskelig med å ta et bein i to kulturer kan være at andre har dannet seg stereotypier eller har fordommer mot en av kulturene dine. En stereotypi er en kategorisering av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelt fellestrekk. Og en fordom er at man har forhånddømt en gruppe mennesker. En stereotypi er åpen for forandringer, men en fordom er ikke åpen for forandringer på lik måte som stereotypier. For eksempel har bestefaren i ”East is East” dannet seg fordommer mot pakistanere.

Stereotypier og fordommer kan gjøre kommunikasjonen vanskelig. Den interkulturelle kommunikasjonen som er mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn kan gjøre det vanskelig for dem å kommunisere sammen. For eksempel faren og bestefaren i filmen, som har ulik kulturbakgrunn og har da stor kulturavstand. Hvis de har ulik bakgrunn, som faren George som kommer fra Pakistan og bestefaren som kommer fra England har de lang kulturavstand. Kommer man fra samme kultur og kjenner hverandre godt har man kort kulturavstand og man har da en intrakulturell kommunikasjon. Når kulturer kommuniserer på tvers heter det tverrkulturell kommunikasjon eller krysskulturell kommunikasjon. Det kan fort oppstå misforståelser og konflikter når kulturer kommuniserer med hverandre. Det kan være fordi de ikke har nok kjennskap til den andres kultur og deres verdier og normer.

Som sagt kan det være vanskelig å ha et bein i to kulturer. Du må kanskje velge mellom ulike kulturer og identiteter. Du kan oppleve å måtte velge mellom ulike roller, dette er krysspress. Og du kan fort møte folk som har fordommer og stereotypier mot din kultur.

Kilder:
http://m.gmgrd.co.uk/res/247.$plit/C_71_article_1116553_image_list_image_list_item_0_image.jpg
http://mimg.sulekha.com/english/east-is-east/Stills/east3.jpg

Norsk kultur

Den norske kulturen er mangfoldig. Vi bærer preg av de gamle tradisjonene og fører kulturen videre, men vi har også en globalisert kultur. Kulturen vår er både beskrivende og dynamisk. Når tradisjoner, normer, regler, verdier og ideer går fra generasjon til generasjon er kulturen beskrivende. Den dynamiske kulturen endrer seg hele tiden, og blir til når mennesker er i møte med hverandre.

Ved at vi for eksempel har tatt vare på den fine familie- og vinter- opplevelsen ved å gå på skiturer, viser at vi har både en beskrivende og dynamisk kultur. Vi pakker ryggsekken med kvikklunsj, appelsin og kakao og drar med oss hele familien ut i skiløypene. Men det er ikke noe alle kjenner seg igjen i, det er jo ikke alle nordmenn som er født med ski på beina. Bokstavlig talt er det vel ingen nordmenn som er det, men noen er ikke er langt ifra. At man ikke lenger trenger å bruke skiene som framkomstmiddel kan være en årsak til at ikke alle er så glad i og flinke til å gå på ski. En annen grunn kan være at flere og flere bor i byer der det er lite snø og langt å reise til skiløypene. Det kan også hende at flere velger byferie framfor ferie i vinterland. En annen årsak kan være at de som har brukt ski som trening, velger nå treningssentre.

Noe annet som mange forbinder med norsk kultur er matpakken, brødskiver med svett ost som klistrer seg sammen. Det er nok mange nordmenn som fortsatt har med matpakke på skole og jobb. Men dette er jo ikke noe alle gjør. Det har vi merket ved at det blir flere og flere skoler og arbeidsplasser i Norge som får seg kantine.

Bunad forbinder de fleste av oss med norsk kultur. Men den er ikke så norsk som man tror. Ta Hardangerbunaden, for eksempel, der mange av perlene er importert fra Asia. Også åttebladsrosen, som man kan finne på forkleet, har man funnet ut at stammer fra India. Det er også mange bedrifter som selger bunader som de får sydd i andre land, der arbeidskraften er billigere. Blir dette da en del av den norske kulturen, selv om den får inspirasjon fra andre land og ikke blir produsert i Norge. Mange føler kanskje at det blir feil at den ikke blir produsert her i landet og at den ikke stammer herfra. En annen grunn til at bunaden er både beskrivende og dynamisk er at ikke alle føler at bunaden er en del av den norske kulturen, og ikke noe personlig tilknytning til den.

Så den norske kulturen kan både være beskrivende og dynamisk. Den norske kulturen er beskrivende ved at tradisjoner, normer, regler og mer går fra generasjon til generasjon. Den norske kulturen er hele tiden i forandring ved globaliseringen som gjør at den også er dynamisk.

Kilder: http://search.creativecommons.org/#
httpsearch.creativecommons.org#