Facebook som kommunikasjonsmiddel

Facebook er det mediet Norge som er mest brukt daglig. Det er hele 400 millioner mennesker som har en Facebook profil. Halvparten av de 400 millionene er inne på Facebook hver dag. Og hele 2,5 millioner av disse 400 millionene er nordmenn.

Facebook ble startet av Mark Zuckerberg 2004. Meningen var at det skulle være et internt nettverk, som skulle gjøre det enklere for tidligere studenter å holde kontakt med hverandre. Dette er det ikke lenger og det ble i slutten av september i 2006 et åpent nettverk for alle.

Facebook er bygd opp på samme måte som mange andre sosiale nettverk, der brukeren har sin egen profil. På profilen har brukeren sin egen wall der venner kan skrive og brukeren kan skrive statusoppdateringer og legge inn applikasjoner. På profilen er det også bilder og videoer som venner har tagget personen. Brukeren kan også legge ut egne album og videoer som ligger på profilen. Brukeren kan også legge ut informasjon om seg selv, melde seg inn i grupper som vises på profilen og mange andre ulike ting. Brukeren kan selv velge hvem som skal se profilen, hvem den skal være venner med og hva som skal ligge ute på profilen.

Innen på Facebook er det mange ulike kommunikasjons måter. Man kan kommunisere gjennom å skrive på wallen eller chatte med en venn, statusoppdateringer, skrive en melding som bare de kan se og skrive på ulike grupper og fan sider. De aller fleste på facebook bruker muntlig- skriftlig kommunikasjon når de skriver til noen. Dette bruker man ved at skriver på en muntlig måte. Da brukes gjerne forkortelser og emotikoner. Man bruker for eksempel forkortelsen BRB som står får be right back og man kan bruke emotikoner som smileys som antyder hvordan teksten skal tolkes. Dette gjør at teksten blir mer muntlig og mer personlig. Når man kommuniserer gjennom å skrive meldinger til andre kommuniserer man direkte.

Man kommuniserer også gjennom sammensatte tekster som for eksempel videoer med bilde, tekst, musikk og tale. Det blir også brukt ikke-verbal kommunikasjon gjennom bildene som ligger ute. På Facebook kommuniserer man også gjennom ulike grupper som man er medlem i. Det finnes mange ulike grupper. Gruppene varierer fra ”Vi som elsker mamma” til grupper for politiske partier og de som er imot oljeboring i Lofoten. Man kan da kommunisere direkte ved å skrive på veggen til en gruppe eller mer indirekte gjennom bare å være medlem og vise hva du står for eller hva du liker. Gjennom videoer, bilder og grupper som man er medlem i viser man hvem man er og det kommuniserer indirekte gjennom dem.

På Facebook kan man kommunisere gjennom enveiskommunikasjon og toveiskommunikasjon. Du kommuniserer gjennom bilder, videoer, statusoppdateringer og grupper, man kommuniserer da gjennom enveiskommunikasjon. Gjennom å skrive på wallen, sende meldinger, chat eller kommentarer på statusoppdateringer er det en toveiskommunikasjon. Det er viktig å huske på at selv om du skriver en melding på wallen til noen så er det som oftest flere som kan lese det. De fleste har vel ikke lyst til å gå i felle å få sparken over Facebook.

Facebook er et veldig bra middel for å kommunisere med venner og familie som er nærme og lengre unna. Man har mange ulike muligheter til å kommunisere på. Man kan for eksempel kommuniserer gjennom meldinger, men også gjennom bilder og grupper man er medlem i.

http://www.tv2underholdning.no/moro/aarets-facebooktabbe-2861540.html

http://e24.no/media/article3655149.ece

http://www.facebook.com/press/info.php?statistics

http://search.creativecommons.org/#

Fahrenheit 9/11

I filmen blir George W. Bush fremstilt som slem, og at han tenker mer på seg selv enn USA. Dette ser vi ved at han for eksempel spiller golf under arbeidstiden. Han blir framstilt på en humoristisk måte ved at han og representanter fra myndighetene blir satt inn i en western film. Når han prater er det ofte i ufullstendige setninger og han sier ofte dumme ting.

Når han får vite om bombeangrepene blir han stille og sitter bare der. Dette kan virke som han er veldig tafatt og usikker. Det kan virke som han ikke har kontroll over landet sitt og ikke tar kontroll heller. Hele denne episoden blir også satt litt komisk ved at de starter å ta tiden på hvor lenge han sitter der.

Klippingen i filmen fremstiller han på en dårligere måte enn han egentlig er i situasjonene. Moore velger korte sekvenser der Bush ikke har kontroll over situasjonen. Han har også valgt klipp der man ikke får hele sammenhengen og det Bush sier kan tolkes annerledes enn det han egentlig mente. Mange av talene og kommentarene til Bush blir klippet slik at de ikke blir fullført.

Det er brukt veldig mye ulik musikk. De bruker humoristisk musikk når Bush snakker eller gjør noe. Et eksempel på dette er når Bush settes inn i en western film. De bruker også skummel musikk når de zoomer inn på øynene hans, dette skaper en skummel stemning. Når de skal ta opp seriøse ting for eksempel konklusjonen på slutten setter de på seriøs musikk.

Micheal Moore spiller på følelser ved at han er sarkastisk og spiller på følelser. Han viser for eksempel et klipp av Lila Lipscomb som gråter over sønnen som har blitt drept i krigen i Irak. Han viser også ikke selve hendelsen på 11.september, han har heller fokus på menneske rundt som gråter og leter etter folk. Han viser også bilder fra Irak av irakere og amerikanske soldater som er sprengt i filler.

Michael Moore bruker etos ved at han er en kjent regissør og at folk kjenner til han. Han har fått en Oscar for en av filmene sine og han viser til de fattige og hjembyen sin. Han bruker også Patos der han spiller på følelsene til mottakerne, dette gjør han ved bilder av folk som gråter og leter etter familiemedlemmer. Han bruker også logos ved at han finner bevis på ting som er knyttet til Bush og alt har en sammenheng. Han har mange beviser som dokumentasjonspapirer og bilder av folk sammen.

Dette er egentlig en dokumentar, men Michael Moore har brukt filmen for å fremme sin egen mening og den er for subjektiv til å være en dokumentar.

"Skoene"

Jeg skal se på en tekst ut i fra de fire leseteoriene som vi har lært om. Jeg har valgt novellen ”Skoene” som er fra samlingen Bussjåføren som ville være Gud av Etgar Keret. Denne novellen handler om Etgar da han og klassen skal på klassetur på minnedagen for holocaust. Han er den eneste i klassen som hadde en bestefar som døde i holocaust. Han får høre at han aldri skal glemme hva tyskerne gjorde mot jødene, og at hver gang de så tyske varer måtte de huske at det var deler og rør som var laget av kjøtt og blod til døde jøder. To uker dette kommer foreldrene hjem fra en utlandsreise, og de har kjøpt joggesko til han, akkurat det som han ønsket seg mest. Men det er et lite problem og det er at joggeskoene er Adidas som er et tysksportsmerke. Han får på seg skoene og går ut å spiller fotball. Og etter hvert glemmer han at de er tyske.




Den første teorien jeg skal ta for meg er nyhistorisme. Denne innebærer at litteratur, samfunn og historie henger sammen, og dette er veldig sentralt i denne teksten. Den handler om 2. Verdenskrig, og holocaust. Dette er noe man også må kunne litt om og ha kunnskaper til når man leser teksten, og hvis man har det får man mer ut av teksten. Novellen er skrevet etter 2. verdenskrig, og dette gjør i det hele tatt at forfatteren har noe å skrive om.

Neste teori som jeg skal ta for meg er historisk-biografisk metode. Denne metoden handler om at teksten kan knyttes til forfatterens liv og meninger. I denne teksten er det forfatteren Etgar som forteller om sine opplevelser og livet sitt. Dette kan man forstå gjennom måten han skriver på og man må kunne litt om forfatteren. Jeg har funnet ut at han har vokst opp i en familie der begge foreldrene er holocaust overlevende. Dette gjør at jeg er mer sikkert på at det er han selv han skriver om, fordi han skriver at bestefaren døde i holocaust. Så gjennom denne metoden finner man ut at dette er en sann historie og at forfatteren har opplevd dette selv.

Den tredje metoden jeg skal ta for med er leser-respons. Denne metoden handler om at alle har sin egen mening om hva teksten handler om og meningen oppstår først når teksten har en leser. Denne teksten handler om Etgar og hans egne opplevelser. Jeg tenker at tema i denne teksten er det å huske det som skjedde under andre verdenskrig, slik at det ikke skal skje igjen. Men man skal også glemme fordi man ikke skal danne fordommer om tyskerne, for noe som skjedde for lenge siden.

Den siste metoden jeg skal ta for med er nykritikk. I denne metoden har ikke konteksten og teksten noen sammenheng. Man har nærlesning, der man undersøker og analyserer de virkemidlene som er brukt i teksten. Novellen er skrevet i fortid, men den er veldig detaljert ved at han forteller alt som ble sagt og følelsene sine. Dette gjør at teksten blir veldig personlig og man knytter en kontakt med hovedpersonen. Man kan også finne sammenlikninger i novellen, for eksempel at gutten sammenlikninger skoene han får med bestefaren sin og Adidas stripene med likkister. Han bruker også beskrivelser som for eksempel at han går ut fra rommet på tåspissene for å ikke legge tyngde på skoene.

"Evig solskinn i et plettfritt sinn"

Filmen ”Evig solskinn i et plettfritt sinn” handler om Joel og Clementine. Filmen starter med at de at møtes og forelsker seg. Litt ut i filmen skjønner vi at de startet med slutten. Etter hvert slår de opp og Joel finner ut at Clementine har slettet han fra minnet sitt. Joel har kjærlighetssorg og vil også slette Clementine fra minnet sitt. Når de driver og sletter Clementine fra minnet til Joel, finner han ut etter hvert at han ikke vil slette henne allikevel. Og da prøver han og Clementine å gjemme seg i minnet hans, og da kan alt mulig skje. Det regner inne, hus faller fra hverandre og Joel kan bli til en liten gutt. Dette bryter med sjangerforventingene våre, og gjør at vi må konsentrere oss ekstra mye. Vi forventer en romantisk film, akkurat slik som alle andre romantiske filmer, men denne er helt annerledes ved at man plutselig kommer inn i minnet Joel og alt mulig kan skje.













I filmen hopper man mye fram og tilbake i tid. I det ene øyeblikket er man i den virkelige verdenen og i det neste er man inne i hodet til Joel der alt kan skje. Dette bryter også med forventingene våre innen romantiske filmer. I filmen er det metakommunikasjon. Dette betyr at de prater om det som skjer. Her prater Joel og Clementine om hva de skal gjøre for at minnene ikke skal bli slettet. De sitter for eksempel i sofaen og prater om hvordan de skal gjemme seg og så starter det å regne inne i stuen og i det neste øyeblikket er de på stranden.

Det brukes også sampling. Dette er å bruke eksisterende tekst på en ny måte. Dette gjør Patrick i filmen. Patrick var en av de som fjernet minnet til Joel, og Patrick startet å date Clementine og han brukte det som Joel hadde sagt til Clementine.

Filmen er en bra film, som på mange måter bryter med forventingene våre innen sjangeren og det kan skape større interesse og gjøre den mer spennende. Når de bryter med forventingene kan det gå for langt, men det føler jeg at de ikke har gjort. Denne filmen har bare blitt bedre og mer spennende ved at de bryter forventingene våre.