"Skoene"

Jeg skal se på en tekst ut i fra de fire leseteoriene som vi har lært om. Jeg har valgt novellen ”Skoene” som er fra samlingen Bussjåføren som ville være Gud av Etgar Keret. Denne novellen handler om Etgar da han og klassen skal på klassetur på minnedagen for holocaust. Han er den eneste i klassen som hadde en bestefar som døde i holocaust. Han får høre at han aldri skal glemme hva tyskerne gjorde mot jødene, og at hver gang de så tyske varer måtte de huske at det var deler og rør som var laget av kjøtt og blod til døde jøder. To uker dette kommer foreldrene hjem fra en utlandsreise, og de har kjøpt joggesko til han, akkurat det som han ønsket seg mest. Men det er et lite problem og det er at joggeskoene er Adidas som er et tysksportsmerke. Han får på seg skoene og går ut å spiller fotball. Og etter hvert glemmer han at de er tyske.




Den første teorien jeg skal ta for meg er nyhistorisme. Denne innebærer at litteratur, samfunn og historie henger sammen, og dette er veldig sentralt i denne teksten. Den handler om 2. Verdenskrig, og holocaust. Dette er noe man også må kunne litt om og ha kunnskaper til når man leser teksten, og hvis man har det får man mer ut av teksten. Novellen er skrevet etter 2. verdenskrig, og dette gjør i det hele tatt at forfatteren har noe å skrive om.

Neste teori som jeg skal ta for meg er historisk-biografisk metode. Denne metoden handler om at teksten kan knyttes til forfatterens liv og meninger. I denne teksten er det forfatteren Etgar som forteller om sine opplevelser og livet sitt. Dette kan man forstå gjennom måten han skriver på og man må kunne litt om forfatteren. Jeg har funnet ut at han har vokst opp i en familie der begge foreldrene er holocaust overlevende. Dette gjør at jeg er mer sikkert på at det er han selv han skriver om, fordi han skriver at bestefaren døde i holocaust. Så gjennom denne metoden finner man ut at dette er en sann historie og at forfatteren har opplevd dette selv.

Den tredje metoden jeg skal ta for med er leser-respons. Denne metoden handler om at alle har sin egen mening om hva teksten handler om og meningen oppstår først når teksten har en leser. Denne teksten handler om Etgar og hans egne opplevelser. Jeg tenker at tema i denne teksten er det å huske det som skjedde under andre verdenskrig, slik at det ikke skal skje igjen. Men man skal også glemme fordi man ikke skal danne fordommer om tyskerne, for noe som skjedde for lenge siden.

Den siste metoden jeg skal ta for med er nykritikk. I denne metoden har ikke konteksten og teksten noen sammenheng. Man har nærlesning, der man undersøker og analyserer de virkemidlene som er brukt i teksten. Novellen er skrevet i fortid, men den er veldig detaljert ved at han forteller alt som ble sagt og følelsene sine. Dette gjør at teksten blir veldig personlig og man knytter en kontakt med hovedpersonen. Man kan også finne sammenlikninger i novellen, for eksempel at gutten sammenlikninger skoene han får med bestefaren sin og Adidas stripene med likkister. Han bruker også beskrivelser som for eksempel at han går ut fra rommet på tåspissene for å ikke legge tyngde på skoene.

"Evig solskinn i et plettfritt sinn"

Filmen ”Evig solskinn i et plettfritt sinn” handler om Joel og Clementine. Filmen starter med at de at møtes og forelsker seg. Litt ut i filmen skjønner vi at de startet med slutten. Etter hvert slår de opp og Joel finner ut at Clementine har slettet han fra minnet sitt. Joel har kjærlighetssorg og vil også slette Clementine fra minnet sitt. Når de driver og sletter Clementine fra minnet til Joel, finner han ut etter hvert at han ikke vil slette henne allikevel. Og da prøver han og Clementine å gjemme seg i minnet hans, og da kan alt mulig skje. Det regner inne, hus faller fra hverandre og Joel kan bli til en liten gutt. Dette bryter med sjangerforventingene våre, og gjør at vi må konsentrere oss ekstra mye. Vi forventer en romantisk film, akkurat slik som alle andre romantiske filmer, men denne er helt annerledes ved at man plutselig kommer inn i minnet Joel og alt mulig kan skje.













I filmen hopper man mye fram og tilbake i tid. I det ene øyeblikket er man i den virkelige verdenen og i det neste er man inne i hodet til Joel der alt kan skje. Dette bryter også med forventingene våre innen romantiske filmer. I filmen er det metakommunikasjon. Dette betyr at de prater om det som skjer. Her prater Joel og Clementine om hva de skal gjøre for at minnene ikke skal bli slettet. De sitter for eksempel i sofaen og prater om hvordan de skal gjemme seg og så starter det å regne inne i stuen og i det neste øyeblikket er de på stranden.

Det brukes også sampling. Dette er å bruke eksisterende tekst på en ny måte. Dette gjør Patrick i filmen. Patrick var en av de som fjernet minnet til Joel, og Patrick startet å date Clementine og han brukte det som Joel hadde sagt til Clementine.

Filmen er en bra film, som på mange måter bryter med forventingene våre innen sjangeren og det kan skape større interesse og gjøre den mer spennende. Når de bryter med forventingene kan det gå for langt, men det føler jeg at de ikke har gjort. Denne filmen har bare blitt bedre og mer spennende ved at de bryter forventingene våre.

Siv Jensens kommunikative funksjoner

Vi har valgt et klipp fra pressekonferansen der Siv Jensen snakker om snikislamisering i Norge. Under denne pressekonferansen bruker hun emotive, konative og informative kommunikative funksjoner.



Først går vi inn på emotive funksjoner. Når en bruker denne funksjonen viser en følelsene til avsenderen. I dette klippet hører vi at Siv Jensen er skuffet over hvordan samfunnet endrer seg. Hun snakker om personlige opplevelser og dette ryster henne. Dette viser hvordan avsenderen har det.

Videre kommer hun inn på informative funksjoner. Hun informerer om samfunnsendringer som hun mener vil skje hvis vi fortsetter med den regjeringa vi har i dag. Hun informerer om at vi ikke kan tillate snikislamisering og gir eksempler på dette. Blant annet sier hun at muslimske kvinner ikke kan fullfører politihøyskolen på grunn av at de ikke kan være i fysisk kontakt med menn.

Så kommer hun inn på konative funksjoner. Det vil si at hun prøver å overtale de hun prater med. Hun overtaler de til å ikke tolerere ”snikislamiseringen ”og ved å stemme FRP vil de få en stopper på dette.

Ikke-verbal kommunikasjon med Mr Bean

Jeg skal se på et klippe av Mr Bean og se på kroppsspråk og mimikk. Her er klippet jeg har sett på. I starten når han kommer inn synger de andre i kirka, han har ikke med seg sangbok og Mr Bean mimer til sidemannen at han vil se med han. Når han er klar til å synge er sangen alt ferdig, de andre setter seg og dette merker også han at han skal gjøre. Han bruker ansiktet for å uttrykke at han er trøtt og kjeder seg. Han ser opp i taket og rundt i rommet og lager grimaser. Dette får han får han sanksjoner for, han får stygge blikk fra sidemannen.

Han må etter hvert nyse og han lager da gester med hendene. Plutselig må han nyse og dette både høres og ses ved at han lener seg framover. Han prøver å finne et lommetørkle, men dette finner han ikke, han velger da å bruke lommene på dressen. Dette ser mannen som sitter ved siden av og viser avsky.

Etter dette starter han å sovne. Han faller litt fram og etter hvert faller han mot sidemannen, han lener seg mer og mer bort, dette viser at han ikke liker nærkontakt og ikke vil at Mr Bean skal lene seg på han. Han kommer mer og mer i kontakt med han. Mr Bean setter seg opp igjen, men så setter han seg ned på gulvet og lener seg frem. Plutselig reiser han seg fort opp og tar på den andre mannen. Begge to ser litt skremt og overrasket ut. Han er så trøtt så for at han ikke skal sovne igjen holder han øynene åpne med hendene.

Mr Bean er trøtt og klarer ikke å følge med når han sitter i kirka. Dette skaper mye bråk og gjør de andre i kirka ukonsentrerte.

Ikke-verbal kommunikasjon

I dag har vi startet på et nytt tema, som er ikke-verbal kommunikasjon. Det handler da om kommunikasjon med kroppen, og dette er en måte å uttrykker seg på kroppsspråket.

Vi har gått inn på de 5 tegnene for gester. Den første er emblemer som handler om hvordan folk i samme kultur er enige om at en gest har samme betydning. For eksempel i Norge når man nikker betyr det ja. I et annet land ville denne gesten har en annen betydning. En annen gest er illustrator, da illustreres det man sier. Man kan for eksempel peke i rettningen hvis man forklarer veien. En annen er regulator, dette er tegn som handler om samhandling mellom de som kommuniserer. Man kan da for eksempel nikke for å gi respons til den andre. Vi har også følelsessymptomer, da viser man for eksepmel glede gjennom å smile eller sorg gjennom gråt. Den siste er å berøre. Man berører kanskje den andre, seg selv eller fikle med noe som kan symbolisere at man er usikker.

Norsk matkultur

Det de fleste tenker på når de tenker på norsk matkultur er nok kjøttkaker med brunsaus, brunost og fårikål. Men hvis man hadde spurt hva folk spiste til middag hadde nok mange av svarene blitt pizza og pasta.

Norske hjem går det nok gjerne i en blanding av tradisjonsrik norsk mat og utenlandske retter. Slik er det også hjemme hos meg. Den ene dagen kan det være fiskekaker til middag og den neste pasta.

Blant mine venner kan det like gjerne være frossenpizza som noe mer avansert. Vi kan gjerne samles for å lage mat som er mer avansert, enn en frossenpizza. Men av og til er det jo fint å bare kunne slenge en pizza i ovnen, som blir ferdig på et par minutter.

Det er veldig spennende å smake på nye matretter. Andre land har annerledes matvaner og matkultur. Dette kan man merke veldig godt når man er ute og reiser. I mange land spiser de for eksempel ikke grovbrød til frokost. Istedenfor spiser de gjerne loff. Dette merket jeg godt når jeg var på festival i Praha. Det vi da fikk til frokost var loff som var veldig salta, en halvgrov brødskive, en yoghurt og noen små oster og syltetøy. Kan ikke si at dette var noe man ble veldig mett av når man er litt kresen.

Som Lotte undrer seg over: hva er egentlig norsk matkultur? Er det vår tradisjonsrike mat som, grøt, ribbe og brunost, eller er det en blanding av våre norskematretter og de vi har fått fra andre land, slik som matrettene pizza og hamburgere.

Bilder: http://search.creativecommons.org/#
http://search.creativecommons.org/#

I timen på fredag startet vi på et nytt tema som er verbal kommunikasjon. I starten av timen hadde vi et rollespill. 8 stykker i klassen fikk en rolle hver. Noen skulle være spydige, andre skulle være uinteressert og ikke følge med i timen og noen skulle si akkurat det samme som noen andre hadde sagt. Dette viste hvor lett det er både å lage støy i kommunikasjonen og å påvirke andre ved hvordan man snakker. Noe annet vi snakket som også handler om dette er hvordan man utrykker seg. For noen kan det for eksempel være greit å si ”få en is”, men andre kan føle at dette kan være frekt å si. Hvordan du uttrykker deg verbalt til andre påvirker også hvordan de utrykker seg mot deg.

Den verbale kommunikasjonen mellom to med ulikt morsmål kan skape missforståelser. For eksempel hvis en svenske sier til en nordmann ” du er rar” tar nok nordmannen dette som en fornærmelse. Fordi det svenske ordet rar er på norsk snill.

Vi pratet også om at når man er små kan man lage mange lyder, og at barn lærer språket på en uformell måte der de spør og plukker opp ord. Den andre måten å lære et nytt språk på er den formelle måten. Da lærer man det ved å få undervisning. Jeg tenker at når man lærer på en uformell måte har man ikke samme presset som noen kanskje føler at de har når de for eksempel har det som fag på skolen.